<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0">
<channel><generator>iloblog 1.0</generator><title>Oleblog Feed</title><link>http://oleblog.oleland.net/</link><description>&lt;p&gt;Her skal det raljerast. Eg leverar frå tid til anna inn litt raljering på denne sida, og de er velkomne til å kommentere mi raljering, gjerne med litt raljering sjølv.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt; &lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Til hovudsida:&lt;/p&gt;
&lt;p&gt; &lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://oleland.net&quot; target=&quot;_blank&quot;&gt;Oleland&lt;/a&gt;&lt;br/&gt;&lt;/p&gt;</description><item><title>Yrkessjåførdirektivet. Ein fadese.</title><link>http://iloapp.oleland.net/blog/oleblog?Home&amp;post=19</link><description><![CDATA[ EU likar å lage direktiv. Det er ikkje noko nytt i det heile, og noko som burde reknast som allmennkunnskap.  Ein del av direktiva EU lagar er kontroversielle, slik som Datalagringsdirektivet, Tenestedirektivet, Postdirektivet, Helsedirektivet, og ein skog av andre kontroversar. EU lagar nok ein del av direktiva i god tru, men dei har like fullt ein tendens til å ende opp med å vere svært einsidige, og å bære ideologisk ballast. Samstundes viser mange av direktiva at lovgivarane i EU sit inne i ei boble, utan å greie å ta omsyn til fakta på bakkenivå. Ein del av desse direktiva er kontroversielle, men mange har også gått gjennom i total stillheit.  Eit døme på dette er yrkessjåførdirektivet. Det uttalte målet med dette direktivet er å betre vegtryggleiken, noko som knapt kan kallast kontroversielt. Det er måten dette direktivet går fram på som eg tykkjer er merkeleg.   Med dette direktivet, blir krava for etterutdanning til yrkessjåførar vesentleg strengare enn krava for etterutdanning til til dømes legar og sjukepleiarar. Kvart femte år må  alle  som jobbar med å transportere gods eller menneske på vegane ta eit 35-timars oppfriskingskurs til 15000 kroner utan å måtte avlegge noko form for prøve, for å få lov til å fortsette å jobbe. Dette er dobbelt så ofte som førarkortet må fornyast.  Eg tykkjer direktivet er feil, på mange måtar. For det første fordi det verkar som at det tek utgangspunkt i at det er yrkessjåførane som er den største trafikkfaren på vegane (kvifor vert ikkje same krava stilt til personbilførarar?), og at det er desse som er årsaken til dei fleste trafikkulykkene. Det stemmer at tunge køyretøy er involvert i uforholdsvismessig mange ulykker, men samstundes må det påpeikast at desse køyretøya tilbakelegger mange gangar distansen til personbilar, køyrer i all slags vær og føre og er heilt avhengige av at andre trafikkantar viser omsyn.  Det er mange måtar ein kan gå fram for å betre trafikktryggleiken, men eg trur ikkje at meiningslause kurs åleine kvart femte år er vegen å gå. Kva andre yrkesgrupper må betale 15000 kvart femte år for å få lov til å jobbe? Eit meir fornuftig, og billegare, alternativ kunne vere til dømes å stille krav om å ta teoriprøve og/eller oppkøyring opp att kvar gong ein skal fornye førarkortet. Kompetansekrav til yrkessjåførar er ingen dårleg ting, men slik det no blir gjennomført, kjem det til å gjere meir skade enn godt.  Framover kjem vi til å sjå ein sjåførtørke vi ikkje har sett maken til. Terskelen for å gå inn i yrket er blitt vesentleg heva, med krav om eit 280+ timars teoretisk kurs for nye sjåførspirer, og 35 timar kvart femte år for dei som allereie er det. Vel og bra er dette for trafikkskulane og andre som bedriver sjåførretta opplæring, men eg stiller meg svært skeptisk til effekten dette tiltaket vil ha på trafikktryggleiken.  Etter mitt syn handlar trafikktryggleik om ein ting: haldningar. Uansett kven som køyrer kva, er haldningane til førar avgjerande for trafikktryggleiken. Slik det er allereie i dag, er det eit press på sjåførar for å yte, for å få fram varene til rett tid. Mengden varer som treng transporterast framover kjem garantert ikkje til å gå ned. Men mengden tilgjengelege sjåførar som har lov til å jobbe, ser eg for meg kjem til å gå ned. Betydeleg. Dette vil medføre lengre transporttid, høgare prisar på transport, og dermed prisane ut til forbrukarane, på  alle  varer, frå mat til klinkekuler. Samstundes vil dei sjåførane som er igjen, bli pressa hardare. Allereie i dag slit mange transportselskap med økonomien, og krava til sjåførane om effektivitet blir ofte vanskelege å følgje utan å bryte lova. Og med sjefen som ein nærare og tydlegare autoritet enn forskrifta, er det diverre mange som heller høyrer på sjefen. Dei må få fleire varer fram til same tid enn før, viss ikkje risikerer dei at dei misser jobben. Resultatet av dette kjem til å bli brot på kviletidsreglane, noko som igjen fører til store bøter eller inndregne førarkort, og dermed færre sjåførar igjen. Enden på visa i denne onde sirkelen blir uunngåeleg ein redusert trafikktryggleik.  Sjølv køyrer eg litt lastebil på si ved sidan av studiane, noko som eg tykkjer fungerar veldig bra for meg, og som eg og trur fungerar bra for arbeidsgivar. Å ha tilgang til vikarsjåførar som kan brukast når det skortar på køyretida eller tilgjengelegheita til dei fast ansatte, er ein svært nyttig ressurs for eit kvart transportselskap. Dette blir det snart slutt på, for når førarkortet mitt går ut om sju år, må eg ha det infamøse kurset for å kunne fortsette å jobbe. Dette blir for meg, som student (hadde det vore i desse dagar eg måtte fornye), eller som lågtlønna, umogleg å finansiere. Dette gjeld ikkje berre meg, men også tusenvis av andre. Løysinga på visa må bli for dei fleste ansatte, å få arbeidsgivar til å betale for kursa, noko som knyttar dei endå meir opp mot bedrifta, og svekkjar arbeidskåra og rettane til dei ansatte.  Det er ikkje noko nytt at EU lagar direktiv som skadar arbeidskår og gjer livet vanskeleg for vanlege menneskje. Det er heller ikkje noko nytt at EU lagar direktiv som nullar seg sjølv ut og med det er totalt meiningslause. Det verkar som om at blant EU sine lovgjevarar er tanken god, men heisen går diverre ikkje heilt opp til bobla deira.   
 ]]></description><pubDate>Mon, 16 Nov 2009 12:44:23 +0100</pubDate><category>Politikk</category></item><item><title>Konsekvensar av valet</title><link>http://iloapp.oleland.net/blog/oleblog?Home&amp;post=18</link><description><![CDATA[  Stortingsvalet 09 er over, og resultatet er klårt.   Dei store vinnarane i valet, er AP og Høgre, og dei store taparane er SV og Venstre. Kva konsekvensar dette får, er framleis opent.  For norsk politikk som heilskap, kan dette valet sjå ut til å vere punktum for sentrumsblokka. Venstre si Stortingsgruppe er praktisk talt utradert, og KrF si er og svekka. Med eit SP som del av ein Raud-grøn koalisjon, ser KrF og Venstre ut til ikkje å vere i stand til å bevare sentrum.  Noreg går 4 nye år med ein sosialdemokratisk politikk i møte. Den sosialistiske profilen trur eg kan bli svakare i regjeringa med eit svakere SV, men då må vi bli flinkare til å markere skilnadane og ueinigheitene mellom oss og AP. Og då treng vi ein meir uavhengig og lausriven partileiar, ein som ikkje er naudt til å arbeide like mykje med partiet og regjeringa. SV må i dei neste fire åra tenke partibygging, for om ikkje dette skjer, vil valet i 2013 bli eit endå verre katastrofeval enn årets val var. Difor foreslår eg at enten så trekker Kristin Halvorsen seg som partileiar for SV og let Audun Lysbakken ta roret, eller så prioriterar ho partiet. Her er eit val eg tykkjer ein må ta, for skal vi få gjennomført god SV-politikk i regjering, er det ikkje nok berre å sitje i regjering, vi må faktisk og ha den politiske slagkrafta til å få gjennomført politikken vår i regjering. Og med dagens resultat, er vår evne til dette vesentleg svekka.  Difor håpar eg på eit modigare SV i regjering. Eit SV som faktisk tør spele høgt no og då, og sei til AP at det faktisk er saker som vi ikkje er viljuge til å vere med på, for skal vi ha noko truverd i det heile, må vi vere budde på å gå om det skulle oppstå ein situasjon som gjer det uhaldbart for partiet å bli sitjande. Her vil eg oppmode partileiinga om å lytte til grasrota, om partiet til å halde ein konstruktiv debatt innad i partiet om desse problemstillingane.   Kva kan vi så forvente dei neste åra?   Eg trur vi vil sjå dei heftigaste fightane i Soria Moria II-forhandlingane, men det kan sjølvsagt dukke opp andre ting som kan truge regjeringssamarbeidet. Lofoten og Vesterålen vil eg hevde er ganske sikkert sikra no, i alle fall dei neste fire åra, og det same er EU-spørsmålet, sidan desse sakene er noko både SV og SP er einige om. Men eg trur at AP vil presse gjennom både Datalagringsdirektivet, Postdirektivet og Helsetenestedirektivet. For å nemne noko.  Eg er spent, og håpefull til den nye Soria Moria-regjeringa. Utan tvil. Det som eg tykkjer er spanande no, er den andre sida av Jens Stoltenberg, den marknadsliberale og uforsonlege sida som ikkje er så grei å ha med å gjere. Og korleis politikken vil sjå ut dei neste fire åra.  Og sist, men ikkje minst;  Korleis vil det gå med SV i 2011 og 2013?    To be continued...     
 ]]></description><pubDate>Tue, 15 Sep 2009 01:23:31 +0200</pubDate><category>Politikk</category></item><item><title>Når storkvinnsgalskapen tek overhand</title><link>http://iloapp.oleland.net/blog/oleblog?Home&amp;post=17</link><description><![CDATA[ I Noreg har vi, som i mange andre demokratisk organiserte statar, ei tredeling av makta.  Vi har lovgivande makt, Stortinget, som løyver midlar og godkjenner lover. Vi har utøvande makt, Kongen (Les: Regjering), som står for det daglege styret og oversynet med Staten sine apparat og institusjonar. Og vi har domstolane, som er klårt atskilt frå dei to andre,  Med god grunn.   Årsaken til at domstolane er skilde frå dei politiske institusjonane, er rett og slett det at rettstryggleik er eit viktig premiss i eit kvart demokrati. Folk skal ikkje dømmast og fengslast grunna politisk overtyding, eller liknande.  Men nokon verkar til å ville fjerne dette skillet.  Siv Jensen  og FrP går til val på å setje Mullah Krekar bak murane. Eit av landets største parti går til val for å få fengsla ein einsleg mann i femtiåra, eit av landets største parti tek i jakta etter effektivisering i staten, og hoppar gladeleg over domstolar, rettstryggleik og demokratiske prinsipp i jakta etter nokre raske stemmer!!!  Eg veit ikkje kva kjensler eg skal late dominere meg rundt dette. Sinne er ein kandidat, men det føler eg kontinuerleg over frP uansett, Mest truleg er det frykta som blir mest dominant. Frykta for at FrP skal kome i maktposisjon. Frykta for kva samfunn vi då vil få. Hitler vart jo også lovleg valt...  
 ]]></description><pubDate>Wed, 24 Jun 2009 21:55:21 +0200</pubDate><category>Politikk</category></item><item><title>Legitimering av rasisme</title><link>http://iloapp.oleland.net/blog/oleblog?Home&amp;post=16</link><description><![CDATA[ Dagbladet sliter tydelegvis med synkande opplag for tida.  So alvorleg at dei har funne det naudsynt å stille problemstillinga:  "Kva skjer om muslimane kjem i fleirtal".   Denne artikkelen er hårreisande på så mange måtar at det er skummelt.   SSB seier at det er omlag 150 000 muslimar i Noreg for tida, og at omtrent 80000 er medlemmer i muslimske trusamfunn. Altså omlag halvparten er medlemmer i eit trusamfunn. Om ein snur dette på hovudet, og ser på heile den norske befolkninga, er omlag 80% medlemmer i statskyrkja. Men strengt talt berre dei mest fundamentalistiske gidd å møte opp i kyrkja utanom jul og spesielle hendingar som vigslar, dåp, gravferd osb. Er det noko grunn til å anta at dei som er medlem av andre trusamfunn er så mykje meir religiøse enn alle andre?  Grunnen til at DB og andre (les: FrP og Ap), er med på å spreie denne svadaen, er at når ein har religion som einaste skillelinje mellom "oss" og "dei", går ein utifrå at dei som har ein annan religion enn oss, ikkje har andre interesser, ikkje er opptekne av andre ting enn religionen, at til dømes sport, litteratur, musikk, film, teater, mat, politikk, og andre interesseområde er ting som "dei andre" er totalt uinteresserte i. Dette er ikkje berre ein av dei mest hårreisande feilslutningane på denne sida av 1939-1945, men det er også ei farleg ei. Ei som kan gi eit historisk dejâ vû som fornuftige menneske ikkje ønskjer å sjå igjen.  Det at Dagbladet går ut frå at alle muslimar er ei, homogen gruppe med samanfallande interessar, eit klart definert mål, og hemlege grupperingar som i skjul arbeidar for å rasere demokratiet og erstatte det med eit teokrati med sharialovgivning, er rasistisk. Rett fram. Det segregerar befolkninga, folk som definerar seg som nordmenn, etter religion, og implisitt, hudfarge. Slutningar som DB sin artikkel impliserar, er ting som "vi må avgrenses muslimar si innflyting i det norske samfunnet", "vi må begrense muslimane sine moglegheiter til å formeire seg", og andre hårreisande og skremjande haldningar.  Eg ønskjer til slutt å snu problemstillinga på hovudet; Kva om Nordmenn blir i fleirtal i Spania? Kva om svenskane blir i fleirtal i Noreg? Kva om folk som likar Toffeefee kjem i fleirtal? Og siste, mest seriøse og mest skremjande; Kva om FrP kjem i fleirtal?  
 ]]></description><pubDate>Sat, 20 Jun 2009 12:26:24 +0200</pubDate><category>Raljering</category></item><item><title>Rettar og landegrenser</title><link>http://iloapp.oleland.net/blog/oleblog?Home&amp;post=15</link><description><![CDATA[    I det siste har det vore ganske mykje oppstyr rundt opphavsrettar, rundt piratverksemd på nett, og tiltak som blir iverksatt mot dette. Eg og har raljert ein god del rundt dette, oftast med mykje sinne i sjela etterkvart som det vert trekt fram hårreisande døme på kor langt nokre er viljuge til å gå for å sikre inntektene sine, og for såvidt, opphavsrettsbransen sitt livsgrunnlag.  Det er på tide med litt edruelege tankar rundt problema internett og opphavsrett møter når dei smeltar saman. Vi bur i ei stadig mindre verd. Landegrenser er i ferd med å bli irrelevante når det kjem til kulturutveksling. Dette er den viktigaste revolusjonen sidan nokon kom på å slå to steinar mot kvarandre og lage eld, vil eg meine. I ei verd der ein får felles kulturelle referanserammer, kan ein kanskje byrje å forstå kvarandre meir, ein kan kanskje, forhåpentlegvis, få eit opnare og venlegare verdssamfunn. Berre på grunn av at eit par luringar på CERN fann på å slå to datamaskiner mot kvarandre og lage eit nettverk.  Skal ein få utnytta internettet sine moglegheiter, og samstundes få has på den ulovlege fildelinga, må ein rett og slett tilby eit alternativ. Bransjane som i dag nyttar enorme ressursar på å jage ned og ribbe enkeltpersonar for at dei enten lastar opp Max Manus, driv internettstadar der andre gjer slikt, eller liknande. Om desse ressursane hadde vore skyfla inn i teknologiutvikling og rettigheitsarbeid, hadde ein sett at mengda piratkopiering hadde sunke heftig. Eit stort hinder for å få til internasjonal kulturdistribusjon, er at rettar på all form for distribusjon er tungt regulert. Eit døme på korleis dette slår ut er The Daily Show med Jon Steward, som i lang tid la ut heile episodar med korte reklameavbrekk på nettet, slik at alle hadde ein lovleg og gratis tilgang til desse episodane, uansett om ein var amerikanar eller nordmann. Denne tilgangen vart tilslutt strupa av di "rettigheitsavgrensingar" hindra distribusjonen av program og innhald utanfor USA.  Nettenesta Hulu.com, Apple si filmutleigeteneste, utgiving av filmar og cdar, og mykje anna, er andre døme på unødvendige begrensingar som blir lagt på nettet, som hindrar ein fri kulturtilgang over internett. Eg meiner ikkje at kven som helst skal få slå seg ned kvar som helst og fortrenge lokale aktørar på bakkenett eller noko slikt, men eg tykkjer absolutt at på internett bør det vere mogleg å ha eit opent samfunn, eit samfunn alle har tilgang til, og der informasjon får flyte fritt. Internett er ikkje berre ein underholdningsportal, det er også kanskje den viktigaste informasjonskanalen i verda, ein kanal som er naudsynt for at demokratia vi elskar og hatar, skal ha ein sjanse til å overleve.  
 ]]></description><pubDate>Tue, 09 Jun 2009 18:45:14 +0200</pubDate><category>Tankar</category></item><item><title>Platebransjen og demokrati</title><link>http://iloapp.oleland.net/blog/oleblog?Home&amp;post=14</link><description><![CDATA[  Endå ein gang har det skjedd.   RIAA og gutta har nok ein gong flagga sine synspunkt på rettsstat og demokrati, og det er at så lenge demokratiet og folk sine rettar står i vegen for deira inntekter, er det ein dårleg ting. RIAA og tilsvarande organisasjonar, også i Noreg, viser nok ein gong at dei ønskjer ein stat der dei sjølve har politifullmakter, og at folk kan straffast utanfor rettssystemet, eller at dette skal bli eit skall av det det eingong var.  Det ovannemde dømet er berre eitt av sinnsvakt mange døme der platebransjen viser sitt sanne ansikt, eit ansikt som er stramt og har eit litt småuffent uttrykk over seg, eit ansikt som er ein trussel for alle, ikkje berre piratar, men for alle som kan berørast av å leve i ein endå meir pervers versjon av eit 1984-samfunn.  Eg tykkjer at platebransjen bør gå ein runde med seg sjølv, og kanskje heller flytte til Iran, eller kanskje Kina. Der har ein jo regime som dei likar, og som kan passe for dei, for kva pokker skal ein med grunnleggjande demokratiske rettar?  Det er rart, eigentleg, for RIAA er sjølvmotsigande på sine eigne nettsider; under FAQ-delen, står det følgjande:   "Q: Should devices such as CD burners be outlawed since they are an easy way of making illegal copies of others creative efforts?   Devices and technology are not the problem. It’s when people use technology to break the law that we take issue. "  Var det ikkje nettopp dette Pirate-bay saka handla om? Var det ikkje teknologien som gjorde at Peter Sunde og gutta vart dømd? Hykleri og misinformasjon. Ikkje noko nytt frå den mafiaen altså.  Eg blir gong på gong skremd av framgangsmåtane som blir nytta for å beskytte sine eigne interesser, samstundes som at ein ser fullt fornuftige metodar bli i stor grad oversett av opphavsrettsindustrien, som til dømes Spotify og tilsvarande streaming-tenester. Når ein ser at ting som Hulu ikkje er tilgjengeleg utanfor USA, når ein ser at The Daily Show, som i lang tid hadde fulle episodar liggande gratis ute på nettet, måtte trekke desse etter press frå rettigheitsindustrien, ser ein kvifor ein del folk blir piratar. Når platebransjen stikk kjeppar i hjula for folk som ønskjer å vere lovlydige, og som  ønskjer  å betale for innhaldet ein brukar, og å få tilgang til dette på ein fornuftig måte (eg er ein av desse), er det lett å bli frustrert.  Her kjem også Michael Lynton, ein av sjefane i Sony, sine  haldningar  tydeleg fram. Når slike nissar er i føringa for teknologiens framtid, er det lett å sjå for seg steintavler og "gnikke-pinnar-saman-bålkonsept" i den næraste framtida. Så lenge slike haldningar rår, er rettigheitsbransjen sin eigen verste fiende, ikkje piratane. Piratane er stort sett forbrukarar som er for late til å tusle ned på næraste bensinstasjon eller platebutikk (svært mange kommunar i Noreg har ingen platebutikk) eller bestille plater frå nettet og vente 2 veker på at dei skal komme.   Kort fortalt: tilgongen til rettigheitsbeskytta materiale må bli meir strømlinjeforma om rettigheitsbransjen skal overleve. Dei må gå i bresjen for meir forbrukarvennlege løysingar, og ikkje gjere alt dei kan for å gjere livet til vanlege folk vrient! Om dette fortsetter ser eg for meg at stadig fleire band går "solo", og kuttar ut platebransjen som fordyrande mellomledd og heller legg ut musikken sin på gode betalløysingar på internett. Eg ser for meg at det vil vekse fram i løpet av kort tid løysingar der ein sjølv kan laste opp og fastsetje pris på musikken sin på vidt besøkte nettstader, og dette er berre ein av fleire bransjar i rettigheitsindustrien som med dagens haldningar vil gå ned i ein ball av flammar om kort tid.  
 ]]></description><pubDate>Tue, 19 May 2009 12:03:19 +0200</pubDate><category>Raljering</category></item><item><title>Woah!</title><link>http://iloapp.oleland.net/blog/oleblog?Home&amp;post=13</link><description><![CDATA[ Det skjer av og til at det kjem uventa ting frå uventa folk.  I dag er ein slik dag.  Den godaste pave Ratzi, eller Benedikt XVI som han kallast formelt, er for tida på turne i Midtausten, og mine forventningar til han som ein fornuftig person er forsiktig sagt svært låge.  Med eit berg av heilt hinsides uttalelsar om homofili, prevansjon, og so bortetter, er Ratzi ikkje akkurat kjend som ein liberal kall, og det kom difor som ei ganske stor overrasking då han uttalte at han  støtta ein palestinsk stat , noko ganske store delar av den kristne verda openbart ikkje gjer.  Det er eit forholdsvis diplomatisk og fluffy formulert standpunkt han tek, men det er eit standpunkt, somein papal samanheng slett ikkje er rein idioti.   Eg raljerar vanlegvis på denne sida, og paven er som regel ei herleg inspirasjonskjelde for raljering og kjefting, men denne gangen må eg faktisk ta av meg hatten og sende eit par kudos i hans generelle retning. Bravo!  
 ]]></description><pubDate>Wed, 13 May 2009 12:57:12 +0200</pubDate><category>Politikk</category></item><item><title>Direkte demokrati -bra eller dårleg?</title><link>http://iloapp.oleland.net/blog/oleblog?Home&amp;post=12</link><description><![CDATA[ Medan eg sit og jobbar med bacheloroppgåva mi, reiser spørsmålet seg: kva retning går vi? Korleis er framtidsutsiktene for dagens demokrati, dagens politiske system?  I fleire land, mellom anna Frankrike, ser ein ei dramatisk nedgang i valdeltaking. Berre i Frankrike har valdeltakinga gått ned omtrent 20 prosentpoeng sidan 1945, ov oppslutninga rundt val til Europaparlamentet er dramatisk lågt. I USA er valdeltakinga latterleg låg, og lista berre fortsett.  Difor lurer eg på: kva skjer med demokratiet om vi fortsett i denne retningen? Korleis kan eit demokrati overleve når ingen gidd stemme? Dette er eit alvorleg problem, og om det ikkje handterast skikkeleg, kan det ende opp med at demokratiet som vi kjenner det i dag, kan kollapse og lage plass for meir autoritære krefter. Og det vil i alle fall ikkje eg at skal skje.  Dagens partistruktur kan være ei av forklaringane på problemet. Folk føler seg framandgjort for dei politiske figurane som ikkje ser ut til å gjere anna enn å krangle seg i mellom, og vere på jakt etter makt. Merkeleg nok ser eit system som tillet meir personfokus i det politiske systemet, ut til å føre til ein redusert valdeltaking. Ergo kan det sjå ut som at det er politikken som får folk til å gå til valurnene, ikkje politikarane. Dette tvinger fram spørsmåla: Kan det vere hensiktsmessig med meir direkte demokrati? Kan folk si direkte innverknad på politiske avgjerdsleprosessar føre til eit nytt giv for demokratiet?   Direkte demokrati krev mykje av deltakarane. Folk må ta seg tid til å setje seg inn i saker, og få tilgong på skikkeleg informasjon. Ikkje berre om BH-størrelsen til Aylar. Og det er her mange hevdar at direkte demokrati blir meiningslaust; folk gidd ikkje setje seg inn i saker, seier dei. Det er også her eg er ueinig. For med det forrige argumentet, blir heile tanken om demokrati meiningslaus, og det er slett ikkje ein ønskeleg ting. Eg trur at om det blir lagt opp til det, vil folk bli meir engasjert, om ein til dømes innfører i første omgang rettleiiande folkeavstemming på saker som kjem opp i diverse organ, der folk kan stemme via sikre internettløysingar, eller liknande ordningar som er lett tilgjengeleg frå heimen. Om ein prøver ut slike tiltak, trur eg ein vil sjå ei politisk vekking over det ganske land, for folk som seier dei gir beng i politikk, bryr seg vanlegvis om eitt eller anna, som blir påverka av politikk.   Eg trur ikkje folk gir beng i politikk, eg trur folk gir beng i politikarane og partia vi har i Noreg i dag, og eg trur at det vil vere ein styrke for demokratiet at fleire får tilgang til å delta, og å bli informert.   
 ]]></description><pubDate>Wed, 13 May 2009 11:07:44 +0200</pubDate><category>Tankar</category></item><item><title>Finanskrisemoro</title><link>http://iloapp.oleland.net/blog/oleblog?Home&amp;post=11</link><description><![CDATA[   Kjelde: Dilbert.com   Eg måtte berre vidareformidle denne stripa, sidan eg tykkjer den er eit godt døme på fantastisk harselas med kapitalismen. Eg kosa meg då eg møtte på den. Kos deg du og :)  
 ]]></description><pubDate>Mon, 11 May 2009 16:17:51 +0200</pubDate><category>Kjekt</category></item><item><title>Grådigheit</title><link>http://iloapp.oleland.net/blog/oleblog?Home&amp;post=10</link><description><![CDATA[ Det hender at eg les nyhende som ikkje interesserar meg, om ting som heller ikkje interesserar meg. Eg trudde  Itavisen  si sak om piratnedlasting av filmen Wolverine skulle vise seg å vere ei slik sak, sidan eg strengt talt ikkje har altfor store forventningar til eller interesse rundt denne filmen.  Då gjekk eg litt lenger ned på sida før eg faktisk oppdaga det at til tross for at filmen har blitt lasta ned 4 millionar gongar, er det fortsatt eit rekordsal av kinobillettar. At Rupert Murdoch, turbokaksen som er sjef i Fox, var strålande fornøgd med inntektene frå filmen. Samstundes gjer dei alt dei kan for å bekjempe piratkopieringa, for dei forventar at dei hadde tent kjempemykje meir pengar på filmen om ingen hadde lasts den ned..  Då har dei etter mitt syn misforstått ein del ting. For det første, så er det ikkje sikkert at dei som lastar filmen ned hadde gått på kino og sett filmen i det heile teke, faktisk kan det hende at fleire som har lasta ned filmen, faktisk går og ser den på kino etterpå, sidan dette jo er ein vesentleg betre oppleving enn å høyre skurrete lyd frå to bedritne PC-høgtalarar. Ein går på kino for kvaliteten av lyd og bilete og sjølve filmopplevinga, ikkje berre for å sjå ein film. Det er slik det har blitt når billettprisane driv og klår på hundrelappen.   For det andre, viser   statistikk   at 70% av dei som lastar ned, faktisk også handlar vesentleg meir DVDar, CDar og andre medie enn dei som ikkje lastar ned. Warner, Fox, IPAA, MPAA, og dei andre tuslefantane har altså erklært krig på si viktigaste kundegruppe. Dette er jo ikkje noko nytt, og eg er ingen økonomiguru, men eg tykkjer det kan verke noko korttenkt å gjere ein heil generasjon til fiendar. Spesielt når det er denne generasjonen som betaler lønna di om ti år.  Det har vore fleire infamøse hendingar som involverar opphavsrettbransjen. Alt frå då Terje Pedersen i  Warner  kalte ein ungdom som klaga på regionrestriksjonane, (som dei fleste av oss har alvorlege vanskar med å forstå kvifor skulle vere ein rasjonell restriksjon) for ein drittunge, til seniorar med datamaskiner med Windows 3.1 operativsystem og inga internettilkopling som blir saksøkt for storstilt fildeling, til  franske myndigheiter som vil kaste fildelarar av internettet , og  tollarar som skal gå gjennom mp3-spillarane og datamaskinene dine på jakt etter kontrabande.   Det er for gale om nokre få, rike og mektige personar skal få rasere personvern og borgarrettar i kampen etter oppdikta profitt! Sviktande salstal vil raskt forklarast med fildeling og brukt som eit argument for ytterlegare begrensingar av borgarrettane våre, når realiteten er at artistar som Lady Gaga og andre som regjerer storsatsingane frå opphavsrettbransjen, faktisk er av ein dårleg kvalitet. Det er på tide for bransjen å få hovudet ut av ræva og faktisk byrje å leve på 2000-talet.  
 ]]></description><pubDate>Thu, 07 May 2009 13:52:54 +0200</pubDate><category>Raljering</category></item></channel>
</rss>
